torsdag 9. september 2010

Forkjøla



Da var det vist på tide med den årlige høstforkjølesen, hurra for det...










Nå er det snart 1 år siden jeg hadde svineinfluensa og pga graviditeten fikk lungebetennelse, noe som gjorde at jeg ble ganske så dårlig egentlig. Det går grøss nedover ryggen når jeg tenker på den uken jeg lå på sykehuset med dette svineriet, og alle kryssa fingrene for at jeg skulle slippe fødsel oppi det hele. Det rommet jeg lå på, helt isolert og i elendig form var grusomt! Håper jeg aldri må oppleve noe slikt igjen! Fysj! Men heldigvis ble jeg frisk og enda mer heldigvis kom en frisk liten Eskil gutt til verden kun to dager etter jeg ble skrevet ut. Dette er noe jeg har tenkt på en del i ettertid... Fine guttongen som lå i magen min helt ferdig og klar for å komme ut i verden.. Bare 3 uker igjen til termin. Mye kunne skjedd, men det gikk jo bra. Hadde det ikke gjort det vet jeg ikke hva jeg skulle gjort... En ting kan jeg iallefall si; Sykehuset Levanger og legevakten gjorde en helt miserabel jobb! Den ene dagen er jeg på legevakta og de finner fort ut at det ikke er lungebetennelse, jeg må bare dra hjem.. Den neste dagen (etter det ble konstatert svineinfluensa på Åge) er det full innleggelse med alvorlig lungebetennelse, et væskenivå som ikke hører hjemme noe sted i kroppen og hjerteovervåking for å følge med oksygenopptak... Man kan vel trygt si at jeg i ettertid ikke er fornøyd med måten dette ble håndtert. Den 15. oktober da Eskil blir født vet de heller ikke hvordan de skal håndtere dette, så han blir tatt i mot av jordmor og barnepleier som har munnbind, hansker og frakk på. På døra til rommet jeg føder på står det plakat om at her ligger det ei med svineinfluensa. Jeg hørte jordmora si: "dette er jeg ikke komfortabel med". Jeg var jo ikke smittsom lenger. Dagen etter får jeg besøk av overlegen som beklager måten dette ble gjort på, jeg sier ikke annet enn ok da jeg er i lykkerus over at alt er overstått og alle i min lille familie er friske.

Høres kanskje litt bitter ut her.. Men jeg er veldig glad, for at Eskil, Maren, Åge og meg kom oss så fint gjennom denne perioden, for jaggu var det tøft mens det sto på..

2 kommentarer:

elsie sa...

Stakkars deg! Ingen burde oppleve slik behandling! Men godt at alt gikk bra, selvfølgelig:)

Elise sa...

Klarte ikke skrive navnet mitt riktig engang, jeg:) Klem!