Forkjøla

Da var det vist på tide med den årlige høstforkjølesen, hurra for det...

Nå er det snart 1 år siden jeg hadde svineinfluensa og pga graviditeten fikk lungebetennelse, noe som gjorde at jeg ble ganske så dårlig egentlig. Det går grøss nedover ryggen når jeg tenker på den uken jeg lå på sykehuset med dette svineriet, og alle kryssa fingrene for at jeg skulle slippe fødsel oppi det hele. Det rommet jeg lå på, helt isolert og i elendig form var grusomt! Håper jeg aldri må oppleve noe slikt igjen! Fysj! Men heldigvis ble jeg frisk og enda mer heldigvis kom en frisk liten Eskil gutt til verden kun to dager etter jeg ble skrevet ut. Dette er noe jeg har tenkt på en del i ettertid... Fine guttongen som lå i magen min helt ferdig og klar for å komme ut i verden.. Bare 3 uker igjen til termin. Mye kunne skjedd, men det gikk jo bra. Hadde det ikke gjort det vet jeg ikke hva jeg skulle gjort... En ting kan jeg iallefall si; Sykehuset Levanger og legevakten gjorde en helt miserabel jobb! Den ene dagen er jeg på legevakta og de finner fort ut at det ikke er lungebetennelse, jeg må bare dra hjem.. Den neste dagen (etter det ble konstatert svineinfluensa på Åge) er det full innleggelse med alvorlig lungebetennelse, et væskenivå som ikke hører hjemme noe sted i kroppen og hjerteovervåking for å følge med oksygenopptak... Man kan vel trygt si at jeg i ettertid ikke er fornøyd med måten dette ble håndtert. Den 15. oktober da Eskil blir født vet de heller ikke hvordan de skal håndtere dette, så han blir tatt i mot av jordmor og barnepleier som har munnbind, hansker og frakk på. På døra til rommet jeg føder på står det plakat om at her ligger det ei med svineinfluensa. Jeg hørte jordmora si: "dette er jeg ikke komfortabel med". Jeg var jo ikke smittsom lenger. Dagen etter får jeg besøk av overlegen som beklager måten dette ble gjort på, jeg sier ikke annet enn ok da jeg er i lykkerus over at alt er overstått og alle i min lille familie er friske.

Høres kanskje litt bitter ut her.. Men jeg er veldig glad, for at Eskil, Maren, Åge og meg kom oss så fint gjennom denne perioden, for jaggu var det tøft mens det sto på..

Unghestutstillinga

Lørdag 4.september var vi på Høylandet på utstilling med Odelia, som er nordlandshesten vår. Det gikk ganske bra, iallefall en snill ponni vi hadde med oss. Tålmodig må man være når man står opp klokka 04, kjører hjemmefra klokka 05.30 og kommer hjem igjen 18.30. Odelia klarte seg fint, men syns nok det var veldig godt å komme hjem til Rosalita og beite.

Resultatet:

Rasetype og preg: 8
Kroppsbygning og muskulatur: 7
Beinkvalitet og beinstilling: 8
Bevegelse: 6
Helhet: 7


Noe smalbygd av god type. Pent hode. Kort, bredt ansatt h. God manke. Lang lend kort toppa kryss. Bra skritt, stivt trav.


Litt skuffa over den 6`ern ho fikk på bevegselse for der vi ho karakter 7 på forrige utstilling for et år siden. Men samtidig veldig fornøyd med at ho fikk to 8`ere!

Mine nydelige hester!

Fiiiiiine ponnidamene våre :)

En snik titt

Fra vår bryllupsfest:

Bordene er dekket!

Blomsteroppsatsene

Her sitter brura, skal virkelig ikke gå tom for snytepapir!

Alt klart til festmiddag!

Velkomstdrinken er servert ute i det herlige været.

Nydelige Eskil vår.

Endelig er dagen her.

Vi gleder oss til alle kommer.

Så glade vi er!

Kiss Kiss

Nam nam, kaka var gooood!

Jadda, flinke til å danse gitt...

Åge holder tale.

En kjempe flott dag.

Som ble avsluttet med maaaaange hepp hepper ;)

Hurra!

I dag har verdens beste (tante) Linda bursdag! Hipp Hurra for deg, håper du får en fiiin fin dag :)

På tide...

...med noen oppdateringer kanskje?

Sommeren, som egentlig ikke har vært helt det store med tanke på vær og varme, er gått over til høst og det er egentlig heeeelt greit spør du meg. Er da mye sjarm med denne årstida også, kveldsmørket som gjør at man synes det er godt å sitte inne under et pledd og bare kose seg om kveldene. Tv-helgene med god mat, snadder og kos med ungene er også helt herlig syns jeg! Også har jeg begynt å gleda meg til jul, bare 4 måneder igjen nå. Jeg liker å handle julegaver, også liker jeg alle forventningene man har til jula.. Spesielt etter man fikk barn, og mer spesielt blir det sikkert for hvert år ettersom de blir større. Maren er jo 3, snart 4 år denne jula så ho kommer sikkert til å ha mange sommerfugler i magen. Vet ikke helt hvor vi skal være julaften i år jeg, kanskje blir vi hjemme i år også- det er kos det! Hvis ikke drar vi til foreldrene mine, vi får se.

Det har vært en hektisk sommer med utdrikningslag og bryllup, veldig artig selvfølgelig men kjenner det er helt greit å gå en høst og vinter i møte uten verken det ene eller det andre. Bør vel lage et innlegg her om vår egen bryllupsfest, det blir etterhvert. Vi har også unnet oss en kjæreste tur til Oslo bare jeg og mannen, godt å reise bort bare oss og veldig godt å komme hjem til småtrollene igjen.

Nå til helga skal jeg på utstilling med den ene ponni`n, spennende.. Er litt pes da for utstilliga er på høylandet så det blir en lang tur tror jeg. Men skal bli artig å høre hva dommerene sier om ho i år.

Her kommer noen bilder:

Se sjarmtrollet som har fått så fine tenner da!

Verdens fineste jente!

Verdens fineste gutt!

Verdens fineste lille famile!

Sommer!

Jadda, her kommer et kjapt lite innlegg- wow!! Vi reiser på tur i morgen, hurra! Ikke langt avgårde, men ska bli godt å komme seg bort en tur, og best av alt bare bruke tid på hverandre! Det tror jeg ungene har godt av også! Ha en fortsatt god sommer dere!

Det smeller!

Så fikk vi en dag med litt sommeraktig vær da, det var jo godt så lenge det varte.. Nå regner det fosser ute, det buldrer, braker og lyner som hakka møkk! Jadda, lenge leve sommerværet! Tviholder på troen om at fin været kommer i juli og august jeg da. Jeg har vært på sommeravslutning i barnehagen til Maren i ettermiddag, kjempe trivelig og vi var heldige med været - det var først da vi begynte å pakke ihop at regnet begynte å melde seg. Mon tro om ferien kan bli lang for Maren, ho ville ikke være med hjem.. Nå har hun iallefall tatt ferie og skal ha det i 5 uker framover, blir litt godt det. Vi liker ferie :)

Hvem hadde trodd...

.... at det å få sove til halv åtte en morgen ville føles som luksus..?! Men joda, her sov minstemann til halv åtte i dag og det er noe helt annet å stå opp da, enn i 5-6 tida. Tør nesten ikke håpe at dette kan fortsette, men det hadde jaggu vært godt!

Fikk litt lyst til å legge ut noen bilder jeg.

Dette er tatt i 2007, se fine Lady hunden vår da :)

Tøffe god gutte vår, 6 mnd her:

Meg og min kjære på vår bryllupsdag:

Hele familien, Eskil var blitt rimelig lei av alt dette styret på dette tidspunktet.. ;)

Min VAKRE bukett!

Oss og forloverne:

Litt hulter til bulter her, men fant enda et fra 2007:

Enda et av vår lille gladgutt:

I dag...

...er det nøyaktig en måned igjen til bryllupsfesten vår! Jeg tror (med stor vekt på tror) jeg er i god rute med planelggingen. Men kjenner det skal bli veldig godt at dagen kommer. Det er ganske så mye å tenke på, men tror det skal bli veldig bra til slutt!

Eskil er overalt for tiden, en aktiv liten gutt som stort sett er blid. I går klatra han opp ei trapp, jadda gutten er 8 mnd... Nysgjerrig på det meste kan man trygt si, artig det! Storesøster Maren er også nysgjerrig på livet, hele dagene består av "koffer det?". Hun lurer på absolutt alt!

Det jeg lurer mest på for tiden er hvor sommer`n har gjemt seg... Nå syns jeg jaggu det er på tide med litt sommer, sol og varme!

Aj, Aj, Aj....

.... joda her er superbloggern! Trodde jo jeg skulle bli så flink på dette men neida, slik ble det ikke.. Så vi prøver igjen :) Dagene går unna som hakka møkk her, skjønner virkelig ikke hvor tiden blir av jeg! Ser bare at det blir mindre og mindre igjen av permisjonen, kan ikke si jeg gleder meg til å starte opp med skolen igjen.

Over til noe annet; jeg ble overrasket med utdrikningslag i helga! Skikkelig overraska, hadde virkelig ikke noen mistanke i det hele tatt! Klokka var såvidt passert halv ti lørdagsmorgen og jeg var oppe med småtrolla, så ringer det intenst på døra og idet jeg åpner kommer tre damer jublende inn! Tror kanskje at jeg aldri har vært så satt ut før. Etter å ha vært hjernedød noen sekunder ble jeg så rørt at tårene spratt og det gikk opp for meg at dette ble en dag hvor man ikke kunne ha noe slags kontroll (som for meg er veldig rart, jeg liker planer og kontroll). Jeg fikk ei pakkeliste og etter pakkinga ble jeg plassert i bilen og vi kjørte avgårde...til Verdaln! Der ble jeg og forlovern satt av, og det var et helikopter som skulle være det nye transportmiddelet! For ei opplevelse! Vi ble flydd til Øynaparken på Inderøya, og det ble mange turer med alle damene i helikopter (vi flydde blant annet over Hustadlandet sånn at jeg fikk sett heimplassen min ovenfra)!

Deretter var det lunsj før vi gikk ut og spilte Putball, et utrolig morsomt spill som jeg anbefaler alle å prøve! Kjørte til Levanger og bowlingen før vi spiste middag på bryggestua. Etter dette vendte vi snuten søråver mot Åsen igjen, og de satte meg av på Esso`n (fikk ha med meg våtservietter og tannkost??!!!). Her skulle jeg vente på skyss videre. Etter ei stund kom de tilbake å henta meg, og vi kjørte til ei grillhytte her i Åsen hvor de hadde tent opp og vi fortsatte festen der, kjempe koselig!

Kan ikke annet enn å takke May-Britt, Kristin, Julie, Linda, Marita, Trude, Lise, Mari, Anita, Sylvia og verdens beste forlover Ida for en flott dag, dåkk e så go, æ digge dåkk all ihop!

Dårlig med oppdateringer fra meg gitt!

Men dagene har gått med til først en syk Maren og nå en syk liten Eskil.. Maren fyller tre år i disse dager, slik at i går hadde vi barneselskap sammen med en annen gutt som nettopp har fylt tre år. Barna går i samme barnehage og jeg og guttens mamma kjenner hverandre slik at vi fant ut at de kunne jo ha feiringen sammen. Vi inviterte til selskap oppe på skihytta, barna spiste pølser og kaker før vi tok på uteklær og gikk ut for å renne på akebrett og ski. Tror alle storkoste seg! Kjempe artig, og så var vi heldige med været også :)

Begge to fikk mange kjempe fine pakker, og Maren lekte mye med alt hun fikk da hun kom hjem i går, og også i dag har hun kosa seg masse med alle gavene (og kortene, for de var vist også kjempe fine å leke med!) Neste helg skal vi ha familieselskap så jeg legger ut litt bilder etter den tenker jeg. Nå venter vi må at mine foreldre skal komme på ettermiddagskaffe, Maren gleder seg for besteforeldre er kjempe stas!

Helg igjen da....

..... og jeg er selvfølgelig dårlig igjen. Hipp Hurra! Bah!

Gratulerer...

Måtte stjele denne fra en annen blogg, Syntes den var morsom!






GRATULERER TIL ALLE SOM ER FØDT MELLOM 1940-1986



For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk

mens de var gravid med oss, og levde i hus fulle av asbestmateriale. De

brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet

mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer,

tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige

kreftsykdommer.



Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens

blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på

medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og

skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko

på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.



Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann

fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var

begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut,

McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.



Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene..

På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.



Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme

flaska, uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle

inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger

til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i

yttergangene til folk, etter å ha ringt på døra.





Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, upasteurisert helmelk, brus med

sukker i og vi var ikke overvektige fordi



VI VAR ALLTID UT OG LEKTE!! Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem

Igjen, før etter at gatelysene ble tent om kvelden. Ingen kunne få tak i oss

i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en

Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å

Oppdage, at vi hadde glemt å lage bremser. Vi bygde trehytter og demninger,

lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i

sanden



Vi hadde ikke Playstation, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele

tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer.

Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller

Chat-room på nettet.. VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem!!!



Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det

var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader



Bare jentene hadde hull i ørene



Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i

evig tid



Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde

sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og

banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.



Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller

slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget.

De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å

komme seg på laget, krevde dyktighet eller ry. Lærerne brukte å gi oss en

lusing, og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.





Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å

gjøre noe ulovlig, var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.



Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET Og DU, er en av dem.



GRATULERER!

Helg igjen!

Denne uka har rullet avgårde i full fart! Fra mandag til onsdag var vi på besøk til tanten min som bor i sarpsborg. Første flyturen for minstemann, og andre gangen for storesøster- og det gikk kjempe bra med dem begge to, Maren kosa seg skikkelig men hun lurte fælt på hvor bilen vår var blitt av ;)  Vi hadde kjempe hyggelige dager hos tante og fikk vært mye sammen med søskenbarnet mitt Bjørnar, hans samboer Elise og deres lille rabbagass Johannes! Kjempe artig, håper vi treffes snart igjen!

Torsdag var vi i begravelse mens fredagen gikk med på barseltreff (skjønner ikke dette, vi skravler bestandig bort hele dagen når vi har barseltreff).

Dagen i dag har vi brukt på Frosta til vår kjære Andreas som fylte hele 4 år i dag :) Pølsefest med masse folk, og gutten var i sitt ess :) Tror nok han hadde en helt perfekt dag! Nå er det kvelden, i morgen er det morsdag og jeg har ønsket at pappa`n står opp med småtrolla slik at jeg får sengen for meg selv en stund. Håper ønsket blir oppfylt ;)

God helg da, og god morsdag til alle dere mammaer der ute :)

31. januar 2010- et minne for livet!

Nå skal jeg skrive litt om dåpsdagen til Eskil, som også ble vår bryllupsdag!

De fleste har vel nå fått med seg at vi har hatt en nokså spesiell høst med mye motgang. Så er det jo slik at i motgang går det oppover og man blir sterkere, vi bestemte oss iallefall ganske raskt etter Eskil ble født at vi ville gifte oss og at vi ville gjøre det på en litt annerledes måte. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke vil ha en fullsatt kirke den gangen jeg skal si ja til min utkårede, dette er noe jeg vil ha litt for meg selv- og mine nærmeste.

Etter å ha snakket med presten ble det full planlegging, vi innlemmet våre forlovere Ida og Rolf Even i planene og gikk i gang. Det har vært maaaaange hvite løgner underveis, og helt utrolig nok klarte vi å holde det hemmelig helt fram til den store dagen.

Vi kom til kirken i "vanlige" finklær klare for å døpe lillegutten vår. Jeg fikk en del kommentarer på at jeg var da kanskje litt for fin på håret; hadde jeg virkelig klart å lage den frisyren selv? Å jaaaaada, bare brukt MYE hårspray svarte jeg... Vel, gutten vår ble døpt og heldigvis var han våken og ville ha mat, så jeg ammet han og la han ned i vogna- der sovnet han. Jeg unnskyldte meg med at jeg måtte på do og gikk ut. Bak i kirka møtte jeg Ida som  hadde med alle klærne og brudebuketten min. Frisøren min; Oda,  Rolf Even, Stig, May - Britt, Martin og fotografene fra Hattrem var også der- så det var da ganske folksomt egentlig ;) Etter jeg hadde bytta om kom plutselig Åge og Maren ut, Maren hadde ytret et ønske om å gå på do (passet jo utmerket).

Gudstjenesten bli ferdig og presten ber familien til Eskil om å holde an litt for her skal det skje mer. Vi venter bak i kirken mens alle de andre går inn, og så ringer kirkeklokken på nytt og dørene åpnes- endelig! Vi går opp kirkegolvet og hemmeligheten vår er dermed -endelig- godt kjent for alle:)

Litt av en opplevelse å sitter der oppe og skue utover den ganske så tomme kirka, kun vår nærmeste familie - og noen venner tilstede. Akkurat slik vi ville ha det! Helt perfekt! Det ble full klaff- alle ble kjempe overrasket, og jeg tror de likte overraskelsen også :)

TUSEN TAKK til forloverne våre; Ida og Rolf Even! Og kjempe takk til våre gode hjelpere Stig, Oda, May-Britt og Martin! Dåkk e så go all ihop :)

Lureri ;)

Helt siden Eskil ble født har vi drevet med litt lureri, vi har planlagt bryllup i all hemmelighet. Jeg skal komme tilbake til dette og skrive mer om den spesielle dagen i et innlegg senere.

Tenkte bare å legge ut noen bilder (jeg har jo ikke så mange bildene selv enda, skal "samle" ihop fra de som tok så får jeg legge de ut senere)

Nyyyyyydelige brudebuketten min- helt perfekt!

Er vi ikke blitt en flott familie, stolt!

Litt klining måtte vist til ;)

Verdens fiiiiiiineste forlover Ida!

Ida og meg :)

Ble kjempe fornøyd med håret, helt perfekt!