31. januar 2010- et minne for livet!

Nå skal jeg skrive litt om dåpsdagen til Eskil, som også ble vår bryllupsdag!

De fleste har vel nå fått med seg at vi har hatt en nokså spesiell høst med mye motgang. Så er det jo slik at i motgang går det oppover og man blir sterkere, vi bestemte oss iallefall ganske raskt etter Eskil ble født at vi ville gifte oss og at vi ville gjøre det på en litt annerledes måte. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke vil ha en fullsatt kirke den gangen jeg skal si ja til min utkårede, dette er noe jeg vil ha litt for meg selv- og mine nærmeste.

Etter å ha snakket med presten ble det full planlegging, vi innlemmet våre forlovere Ida og Rolf Even i planene og gikk i gang. Det har vært maaaaange hvite løgner underveis, og helt utrolig nok klarte vi å holde det hemmelig helt fram til den store dagen.

Vi kom til kirken i "vanlige" finklær klare for å døpe lillegutten vår. Jeg fikk en del kommentarer på at jeg var da kanskje litt for fin på håret; hadde jeg virkelig klart å lage den frisyren selv? Å jaaaaada, bare brukt MYE hårspray svarte jeg... Vel, gutten vår ble døpt og heldigvis var han våken og ville ha mat, så jeg ammet han og la han ned i vogna- der sovnet han. Jeg unnskyldte meg med at jeg måtte på do og gikk ut. Bak i kirka møtte jeg Ida som  hadde med alle klærne og brudebuketten min. Frisøren min; Oda,  Rolf Even, Stig, May - Britt, Martin og fotografene fra Hattrem var også der- så det var da ganske folksomt egentlig ;) Etter jeg hadde bytta om kom plutselig Åge og Maren ut, Maren hadde ytret et ønske om å gå på do (passet jo utmerket).

Gudstjenesten bli ferdig og presten ber familien til Eskil om å holde an litt for her skal det skje mer. Vi venter bak i kirken mens alle de andre går inn, og så ringer kirkeklokken på nytt og dørene åpnes- endelig! Vi går opp kirkegolvet og hemmeligheten vår er dermed -endelig- godt kjent for alle:)

Litt av en opplevelse å sitter der oppe og skue utover den ganske så tomme kirka, kun vår nærmeste familie - og noen venner tilstede. Akkurat slik vi ville ha det! Helt perfekt! Det ble full klaff- alle ble kjempe overrasket, og jeg tror de likte overraskelsen også :)

TUSEN TAKK til forloverne våre; Ida og Rolf Even! Og kjempe takk til våre gode hjelpere Stig, Oda, May-Britt og Martin! Dåkk e så go all ihop :)